Horats

Biografi

Horats, med fullt navn Quintus Horatius Flaccus, var en romersk dikter, den store lyrikeren i Augustus’ tid. Han ble født i 65 f.Kr. i Venusia i Sør-Italia som sønn av en frigitt slave som tok ham med til Roma for å la ham lære hos de beste lærerne, og senere studerte han filosofi i Athen. Der sluttet han seg etter mordet på Julius Cæsar til Brutus’ hær og kjempet som offiser ved Filippi i 42 f.Kr.; da republikanerne tapte, kom han hjem og fant farens jord konfiskert. Han fikk arbeid som skriver i statskassen, og de første diktene hans ga ham vennskapet til Vergil, som introduserte ham for Maecenas, dikternes store beskytter, som senere ga ham et gods i Sabinerfjellene.

I Satirer og Epistler snakker han i en lett og ironisk tone om hvordan man skal leve godt, og de fire bøkene hans med Oder førte den greske lyrikkens versemål inn i latin. I dem står noen av de mest siterte linjene i latinsk poesi, fra carpe diem, grip dagen, til den gylne middelvei og det stolte utsagnet om at han hadde reist et minnesmerke mer varig enn bronse. I 17 f.Kr. valgte Augustus ham til å skrive hymnen til de sekulære lekene, og brevet hans om diktekunsten, Ars poetica, var veiledning for diktere og kritikere i århundrer. Han døde i Roma i 8 f.Kr., mindre enn to måneder etter Maecenas, og ble gravlagt ved siden av ham på Esquilin.