Ovid

Biografi

Ovid, med fullt navn Publius Ovidius Naso, var en romersk dikter, den siste av de store dikterne i Augustus’ tid. Han ble født i 43 f.Kr. i Sulmo i fjellene øst for Roma i en gammel ridderslekt, og faren sendte ham til Roma for å studere retorikk, så han kunne gjøre karriere innen rettsvesen og offentlige embeter. Han hadde noen få lavere embeter, men oppga dem for diktningen, og de vittige kjærlighetsdiktene hans, Amores, Heroides, brev fra sagnenes heltinner til mennene som hadde forlatt dem, og den spøkefulle lærebok i forførelse Elskovskunsten, gjorde ham til Romas mest fasjonable dikter.

Hovedverket hans, Metamorfoser, forteller i femten bøker rundt to hundre og femti myter om forvandlinger, fra verdens skapelse til Julius Cæsars guddommeliggjøring. I år 8 e.Kr. forviste Augustus ham plutselig til Tomis ved Svartehavet, dagens Constanța i Romania, for det Ovid kalte et dikt og en feil; diktet var Elskovskunsten, og feilen er aldri blitt forklart. I eksil skrev han de klagende Tristia og Brev fra Pontus og ba forgjeves om å få vende hjem, og han døde i Tomis omkring år 17 e.Kr. Metamorfoser ble en av de mest innflytelsesrike bøkene i europeisk litteratur og kunst, en kilde for Dante, Chaucer, Shakespeare og utallige malere.